Jeg har alltid elsket å skrive, alltid likt å fortelle en historie, frembringe en følelse hos den som leser. Jeg får stadig høre at jeg er fryktløs og kreativ. Derfor er det svært få som tror det, men jeg er en introvert nerd som elsker hverdager, elsker å bo i skogen med dyreflokken, familien og hobbyene mine. Jeg maler, hekler, strikker, skyter med luftgevær, skriver og lager nettsider. I tillegg til å være mamma, datter, venninne, tante og kone er jeg brennende opptatt av informasjonsarkitektur og universell utforming. I tillegg er jeg høy.

Jeg liker ikke å kalle noe et problem, men velger å se på det som en utfordring. Jeg går all in og stuper gjerne fra timeteren før jeg sjekker om det er et basseng i bunn. «At du tør», hører jeg stadig når jeg har arrangementer for 70 damer eller deltar på direktesendt radio. Men jeg har aldri blitt oppdratt til at det er noe å frykte.

Mannen min sier at jeg er sta og generøs, og jeg tror det er derfor jeg har klart å holde på med Høye Damer i Høye Hæler siden 2012. Jeg verdsetter høy takhøyde og lave terskler. Jeg har aldri hatt problemer med å være høy, jeg elsker hver centimeter og tar gjerne på meg høye hæler når jeg føler for det. Jeg stortrives med å hjelpe mennesker til å akseptere seg selv, og målet er at de skal være stolte av hvem de er, samt bruke det å være høydeprivilegert til noe positivt.

Jeg har tidligere kun hatt tekst på trykk i Aftenposten, noen dikt i blader og lokalaviser og en plass i antologien til Forfatterstudiet i Bø 2003/2004.

Siden jeg startet Høye Damer i Høye Hæler i 2012 har jeg fått de samme spørsmålene: Hvem er Høye Damer i Høye Hæler; hva gjør vi på treff; må vi gå i høye hæler; hva synes jeg om hormonbehandling; hva er bra med å være høy; hvordan er det å være høy kvinne og hvordan eier man seg selv?

Jeg får også til stadighet spørsmål fra foreldre til høye barn om hvordan bygge selvtilliten til barnet, hvorfor ikke stoppe veksten eller hvor de kan få klær som er lange nok.

Og hver gang vi har blitt omtalt i media, har jeg sett en bølge av behovet for tilhørighet, spesielt fra dem som «er den eneste høye» i bygda si. Så i 2018 begynte jeg å spørre damene, samle historier og informasjon, og resultatet er Høye Damer i Høye Hæler – The Sky is The Limit.

Boken handler blant annet om identitet, samhold, høye kvinner og lave menn, om hormonbehandling og møtet med samfunnet når man ufrivillig skiller seg ut. I boken møter vi 15 medlemmer av Høye Damer i Høye Hæler som deler sine historier, og jeg tror at de fleste damer kan relatere seg til disse historiene, uavhengig av høyde. Og Norges Håndballforbund forteller om prosjektet «Høye jenter», et spennende prosjekt, både på det fysiske og mentale plan.

Boken er full av humor og dypt alvor, med et skråblikk på alle de underlige situasjonene man kommer opp i når samfunnet ikke alltid er forberedt på at man ikke er gjennomsnittlig.

Den primære målgruppen er alle høye mennesker og deres venner og familie. Samtidig er målet å nå ut til alle. Rett og slett alle, da den er en bok for de som liker gode historier, for de som er opptatt av sosiologi og psykologi, for de som er nysgjerrige og for de som trenger en annerledes bok.

Bokens budskap er toleranse, at hver og en av oss må godta oss selv og andre.  

Inspirasjonen til boken er alle de vakre historiene jeg har fått og får fra damer som har fått et nytt liv etter de ble med i Høye Damer i Høye Hæler. Det er inspirerende å kunne gjøre en forskjell, og derfor kunne jeg ikke la være å skrive denne boken.

Det som har drevet meg aller mest til å komme i mål med bokprosjektet, er alle de jentene og damene som trenger denne boken. De som ikke aksepterer høyden sin, de som tror de er alene. Jentene som kommer, deres foreldre. Og selvfølgelig å gi svar til alle menn (og kvinner) som ikke våger å spørre.

Selv om denne boken er unik i sitt slag, tror jeg den kan treffe mange fler enn kun høye jenter/damer og deres familier. Jeg tror denne boken er til alle de som er nysgjerrige på Høye Damer i Høye Hæler.

Denne boken er ikke bare om høye damer, den er om mennesker. Uavhengig av kjønn og høyde, tror jeg de fleste kan relatere seg til mye i boken. Samtidig er det et unikt innblikk i hvordan det er å være høy kvinne i dag.

Det er en bok med ekte historier fra ekte mennesker, den rommer ikke bare min og de femten damenes historier, men også mange sitater fra damene i klubben. Det er på tide at alle får høre litt om hormonbehandlingen som ble gjennomført på mange unge jenter (er høyde en sykdom?), og selv om boken er ærlig og ekte, og til tider smertelig usminket, kan jeg nesten garantere at du vil trekke på smilebåndet et par ganger eller ti.

Boken gir innsikt i noe som er litt uvanlig, men som likevel er helt hverdagslig.