«Død og pine» er syvende bind i Torgrim Sørnes’ krønike om de henrettede i Norge. Han har alltid vært interessert i historien du ikke lærer på skolen, noe som førte til den spennende tematikken i boka. I denne boka dekkes årene 1749–1752, hvor straffemetodene var mer varierte enn i senere tid.

– Jeg er en moden herre bosatt i det sentrale Østlands-område – tidligere gynekolog, men har nå etter 40 år lagt tangen fra meg for godt, forteller Sørnes med et glimt i øyet. ­– Jeg har alltid vært interessert i historie, og spesielt den ukjente historien; den vi ikke lærte om på skolen.
«Død og pine» er bind nummer syv i en serie som har som mål å beskrive bruken av dødsstraff i Norge opp gjennom historien.

– Inspirasjonen kom for mange år siden, da jeg oppdaget at dette definitivt var et under-beskrevet tema i Norgeshistorien; dermed ble fristelsen stor til å forsøke å fylle dette hullet.

I boken møter vi mennesker som ble brent på bål, hengt i lenker, halshugget med sverd eller øks og knepet med glødende tenger. Levningene deres ble gravd ned på galgeberg og i villmarken, hoder og kropper heist opp på staker og steiler til mat for fuglene.

Disse forbryterne kunne være alle slags mennesker; fra unge gutter på seksten til gamle damer som nærmet seg de nitti. Vi møter dem, får høre om deres forbrytelser og følger dem til retterstedet hvor fogden, bøddelen og presten venter på dem.

– Hver forbrytelse blir beskrevet, hver henrettelse likeså i den grad vi har detaljer i kildene. Målgruppen for boken er i utgangspunktet hvem som helst; fra de som er historisk interessert, til de som bare vil underholdes, forteller han.

Sørnes har måtte gjøre mange undersøkelser gjennom forfatterskapet sitt. Alt han skriver er ekte hendelser og basert på historiske dokumenter.

– Her er det ingen fiksjon. Hvert eneste ord er dokumentert i primærkilder; – i noen tilfeller refererer jeg også legendarisk stoff, men da er det tydelig merket i teksten at dette er vandrehistorier eller myter, forklarer han.

Sørnes mener dette er første forsøk i norsk historie på å dokumentere hver eneste person som ble henrettet.

 – Jeg kjenner ikke til at noen andre land heller har lignende prosjekter, sier han. – Nå skriver jeg på åttende bind, «Liv for Liv», som skal dekke årene 1744–1748. Mer kommer!

For mer informasjon om boken, klikk HER.