Han tilbrakte et langt yrkesliv med å ta imot nytt liv. Som pensjonist bruker Torgrim Sørnes (69) sine dager på det motsatte: å dokumentere hvordan livet ble tatt fra norske lovbrytere på 1700- og 1800-tallet. 

Nå er Lørenskog-mannen aktuell med sin niende bok i serien «De henrettede i Norge». Den har fått tittelen «Under bøddelens hender».

Sørnes arbeidet i en årrekke som gynekolog før han la stetoskopet på hylla. Siden den gang har to interesser fylt tilværelsen: historie og hundehold. Den ene hobbyen har gitt timer i skog og mark. Den andre har gitt elleve bøker – og et prosjekt som etter alt å dømme vil følge ham resten av livet.

Inspirasjon fra britisk litteratur

Ideen til bokserien dukket ikke opp av seg selv.

− Idéen om å skrive disse bøkene kom til meg mens jeg leste tilsvarende utenlandsk litteratur; særlig britene har vært omhyggelige i å beskrive sine forbrytere i bindsterke verk, og jeg stilte meg spørsmål om hvorfor vi ikke har noen lignende krønike i Norge, forklarer Sørnes.

Svaret ble boken «Ondskap». Da den fant lesere, fortsatte han ufortrødent bakover i tid, bind for bind. Nå, ni bøker senere, har serien nådd de såkalte «grønnårene» – uårene fra 1740 til 1743, da hungersnøden igjen rammet det norske folk med full kraft.

22 menn, femten kvinner

«Under bøddelens hender» katalogiserer samtlige henrettelser i Norge i denne fireårsperioden. Til sammen handler det om 22 menn og femten kvinner, fra nord til sør i landet – mordere, tyver og seksualforbrytere som alle endte sine liv under bøddelens øks, sverd eller bål. Flere av dem ble utsatt for pinsler og tortur før den endelige henrettelsen.

Boken forteller ikke bare om gjerningene som ledet til dødsdommene. Sørnes ønsker også å tegne et bredere bilde av rettssystemet på 1700-tallet.

− Boken inneholder biografier over alle de som ble henrettet i Norge i disse årene. Hvem var de, hva gjorde de, og ikke minst hvorfor gjorde de det? Samtidig forsøker jeg også å skissere opp den andre siden av bildet. Hvem dømte dem, hvem henrettet dem, og var det alltid like korrekt rettspleie? forteller han.

Mer enn for spesielt interesserte

Selv om bøkene bygger på grundig historisk dokumentasjon, mener Sørnes at de har et bredere nedslagsfelt enn kun for lokalhistorikere og kriminologer.

− Bøkene vil således være av interesse for alle som er engasjert i kriminalitet, lokalhistorie eller menneskehetens mørkere sider. Hvis man ikke har slike interesser, kan bøkene være spennende nok innenfor sjangeren 'true crime', sier han.

Et bærende prinsipp for hele serien er at innholdet skal være fullt etterprøvbart.

− Hver eneste detalj i denne boken er hentet fra virkeligheten, understreker Sørnes. Likevel medgir han at 1700-tallets virkelighetsforståelse skaper utfordringer for en forfatter i vår tid. 

− Av og til kommer man til et punkt hvor det må gjettes. 1700-tallets psykologiske og medisinske forståelse avviker såpass mye fra vår moderne tankegang at vi må forsøke å løse gåter som samtiden den gang ikke klarte.

Vegg-til-vegg presentasjon av skafottet

Det som skiller serien fra mye annen kriminalhistorisk litteratur, er ambisjonen om fullstendighet. Sørnes har satt seg som mål å dokumentere absolutt alle kjente henrettelser i den aktuelle perioden. Ingen saker er utelatt fordi de er for små eller ukjente.

− Den skiller seg ut fra andre bøker ved at den skal være fullstendig, hver eneste halshugning, brenning eller henging som vi kjenner til er tatt med; så dette skal være en vegg-til-vegg-presentasjon av de norske skafotter, forklarer han.

Allerede i gang med bind ti

Mens «Under bøddelens hender» nå finner veien til bokhandlene, er Sørnes allerede dypt nedi materialet for det neste bindet i serien. Sluttmålet er ambisiøst, nemlig å dekke samtlige år tilbake i tid, så langt historiske kilder og dokumentasjon strekker seg.

− Nå fortsetter arbeidet med neste og tiende bind i serien, og målet er jo til slutt å få dekket alle årene så langt tilbake som dokumentasjon finnes, sier Sørnes.

Med «Under bøddelens hender» har den pensjonerte fødselslegen fra Lørenskog dermed levert enda et bidrag til det som etter hvert har blitt et omfattende verk over Norges mørkeste rettshistorie – en krænike som vokser bind for bind, lik en arkeolog som graver seg stadig dypere ned i fortiden. Papirbøkene utgis av Forlagshuset Commentum, mens Cappelen Damm har ansvar for lydbokutgivelsene.

Mer om boken her: Commentum