Tor Halstvedt forteller om seg selv: Jeg er 67 år, født i Askim. Jeg studerte bl.a. litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, men har seinere, etter studiene, i over 40 år hatt all verdens jobber «på golvet». Jeg jobbet bl.a. 12 år på Christiania Spigerverk, hvor jeg en periode var tillitsmann. Nå har jeg jobbet 17 år i Posten. Jeg har også vært engasjert som oversetter og som samfunnsdebattant.

Halstvedt ga ut dikt i tidsskriftet Vinduet i 1971, debuterte så på Gyldendal med boka Tulla i 1981. Alt i alt har han gitt ut 17 bøker. En kortroman i Tulla ble valgt ut på det russiske forlaget Raduga som Norges beste arbeiderroman etter krigen.

Om boka Professor Hanséns tapte kjærlighet

Hovedpersonen i boka er den smått tilårskomne professor Peer Hansèn. Han har arbeiderbakgrunn, men han «kommi seg opp» som faren hans sier. Fra en radikal ungdom hvor det er mye snakk om revolusjon og arbeiderklasse, blir han gradvis mer kritisk til sin bakgrunn og til arbeiderbevegelsen. Han mener arbeiderne er blitt reaksjonære, at det er akademikerne og middelklassen som er de eneste progressive. For å bevise sin idé sjanghaier han tre vaskekjerringer til et realityshow inne i Globen, et utsprengt fjellrom hvor de tre stenges inne med lovnad om masse penger om de «overskrider sine grenser». Gjennom oppholdet i Globen, og seinere på en postterminal oppe på Hardangervidda som kalles Postmesterens Hall, og endelig på øya Kristi Ø nede på Sørlandskysten som drives av ei religiøs sekt, konfronteres professoren med sine egne holdninger – og sitt eget liv. To kvinner har han sviktet, og nå ligger hans egen mor for døden. Samtidig står han med livet til de tre vaskekjerringene i hånda.

Idéen til boka

Gjennom mitt liv som arbeider har jeg sett hvordan arbeiderklassen har gått fra å være bærebjelken i samfunnet, i velferdsamfunnet – til å bli gjort usynlige. I dag eksisterer ikke lenger arbeiderklassen i mediebildet. Mange mener at arbeiderklassen er blitt en del av middelklassen, mens mange av de gamle radikalere rødmer beklemt når arbeiderklassen nevnes. De liker egentlig ikke arbeiderne, for arbeiderne har ikke utdannelse slik som dem, og følgelig er ikke arbeiderne noe å høre på eller bry seg om. Selv velger de i stedet karriere.

Jeg er sosialdemokrat, jeg ser at klasseforskjellene stadig blir større i landet, og jeg ønsker å sette ord på dette.

Boka er ingen pamflett, men jeg ønsker foruten å gjenreise vanlige menneskers verd i vårt samfunn, også å rette søkelyset på de i Ordet som kalles «skriftlærde»: Disse som i egne øyne er så usigelig kloke, men som pga sitt hovmod i mine øyne ofte er dummere enn de dummeste. En slik mann er denne professoren.

Barokkroman

Jeg har tenkt boka som en barokkroman, med slike som Swifts Gullivers reiser og den franske renessanseforfatteren Rabelais som inspirasjonskilder. I tråd med denne tradisjonen er romanen både saftig, underholdende og dramatisk. Samtidig håper jeg den har en politisk og menneskelig dybde i seg.

Skriveprosessen og forventninger

Jeg har til og fra jobba med dette manuset i over ti år. Opprinnelig lå jeg ei natt og hadde plutselig hele romanen klart for meg. Men så stansa prosessen opp, jeg kom ikke videre. Men da jeg tok den fram igjen for et par–tre år siden, «løsna» det. Etter det har det vært mye jobbing, stadig har jeg gått gjennom den og gjort den bedre – og jeg har en god følelse nå.

I alt det jeg skriver prøver jeg å røre folk og gi dem noe de ikke har. Kanskje ikke mer enn ordet på en tanke. Samtidig er jeg en mimesis-forfatter, en forfatter som ikke bare er fantasifull for fantasiens eller underholdningens skyld, men en som ønsker å si noe om virkeligheten – kledd i fantasiens farger. Og så håper jeg at boka kan nå sine lesere, naturligvis.

Jeg falt. Jeg var ikke lenger oppe, jeg lå nede. Jeg var et null. Jeg lå der i snøslapset like under tribunen med hendene over øynene . Jeg ville verken se eller høre. Jeg forsto ikke hva som skjedde. Jeg syntes jeg hørte noe som liknet helikoptervinger. Jeg hørte skudd. Jeg hørte en stemme som brølte.

Jeg har nå gått i gang med en oppfølger, bind 2 i en triologi. I dette bindet vil en av bifigurene i bind 1 være hovedpersonen.