– Jeg er norsklærer i den videregående skolen, 42 år, gift og har ett barn. Jeg er levende opptatt av litteratur, men de siste fire årene har det gått mest i småbarnstid, forklarer Vaag, som har tatt seg god tid på å skrive teaterstykket med den talende tittelen Tilskikkelsen. Ideen fikk han i et øyeblikk som for egen del må ha vært preget av kjedsommelighet, mens det for andre nok fortonte seg som pinefull.

– Ideen bare poppet opp en gang jeg satt tentamensvakt. Jeg begynte å skrive med en gang og jobbet videre med prosjektet senere.

Skjebnen

Bokens ytre handling er om en gammel mann som oppsøker et sted der det har skjedd noe fælt for ham knyttet til kjærlighetslivet, som klart har «lammet» ham senere i livet. Der treffer han tre jenter som terger ham og samtaler med ham om hvorfor det har gått ham så ille. I den siste delen av dramaet får vi høre en lang tale av skikkelsen Hangatyr som søker å forklare hvorfor det har gått så ille med jeg-personen.

– Tematisk handler dramastykket om skjebnen, som også kan kalles tilskikkelsen, med referanse til uttrykket «skjebnens tilskikkelse», kan forfattere fortelle. – Det går i dialog med mange stemmer om skjebnen og forutbestemthet, kanskje særlig innen kalvinismen. Målgruppen er alle mennesker som er nysgjerrige på det evige spørsmålet om hva et menneske er, hvordan vi får mening og hva som utgjør lykke.

Får en visjon

Vaag har tidligere gitt ut tre diktsamlinger. Den siste var på høgnorsk, altså skikkelig gammeldags nynorsk. Å kunne utfolde seg med flere ord enn han er vant til, har vært en lettelse.

– For meg er det slik at jeg får en slags «visjon» når jeg skriver, og da kommer det meste av seg selv. Men jeg har jo fundert litt rundt skjebnen, lest litt, og jeg må vel si at de to største norske dramatikerne, Ibsen og Fosse, dels er en inspirasjon på den måten at det er disse jeg har lest mest av, og dermed er det de som har skapt et mønster for meg for hvordan et dramastykke skal se ut.

Med Tilskikkelsen ønsker Tore Vaag å utfordre leseren.

– Jeg mener boken stiller flere spørsmål enn den kommer med svar. Boken oppfordrer folk til å tenke mer enn å forsyne dem med et ferdigtygd budskap.
 

Skape en ild
Hvilke forventninger har du til utgivelsen?

– Den sanne lykke for en forfatter, uansett nivå, er å nå en leser og skape en ild gjennom at leseren blir berørt av temaet teksten tar opp. Stilen i boken er ganske stilisert og repeterende, og den lange enetalen på slutten er kanskje spesiell i dag. Det første kjenner man hos Fosse, uten at jeg på noen måte hermer etter Fosse.
Vaag mener teaterstykket bør treffe et marked fordi det tar opp evige spørsmål som angår mennesker: lykken, skjebnen og kjærligheten!

Og han er definitivt ikke ferdig med sjangeren.

– Jeg har lekt meg med tanken på et dramastykke til, men det er foreløpig bare på tankestadiet. Drømmen er en gang å skrive en roman.